Ølturisme

I disse late feriedager finnes det mange muligheter.

Som de siste årenes statistikk viser har vin et stadig sterkere grep om drikkevaremarkedet i Norge. Samtidig opplever ølet en tilsvarende tilbakegang. Hele 9% siden 2008 i følge Bryggeriforeningen. Selv om håndverksølet har økt kraftig, tilsvarer det ikke tilbakegangen i lys pilsener som i mange år stod øverst på tronen som folkets favoritt.

Så hva har skjedd?

Nordmenn blir stadig mer bereiste og opplever derfor andre kulturer og drikkevaner. Landene Italia, Frankrike, Spania (gamle vinverden) er flinke til å bruke vinproduksjon i turisme og markedsføring. Der nede er vinen viktig for både kultur og økonomi, og er derfor svært synlig når man besøker landet som turist. Begrepet vinturisme er ikke veldig gammelt, men svært mange nordmenn har i dag vært innom en vingård og fått se, smake og høre historien til vinen som blir produsert lokalt.

Vel hjemme er det ikke annet enn naturlig at vanene tas inn i hverdagen.

Finkultur?

Videre blir vin opplevd som litt finere i motsetning til øl. Vakre vingårder og gamle franske slott appellerer mer enn store bryggeritomter uten en eneste adelig tittel. Eller en tydelig historie.

Det siste kan man kanskje skylde på reklameforbudet som knebler hjemlige produsenters mulighet til å konkurrere internasjonalt så vel som å kommunisere nasjonalt.

Selv om interessen rundt håndverksøl er eksplosiv er det foreløpig bare en subkultur. Men vi har mulighet til å gjøre noe med det og samtidig knytte det opp mot vår egen turistindustri.

Ølturisme

Begrepet ølturisme har de færreste hørt om. Men med fremveksten av norske håndverksbryggerier med tydelig filosofi, historie og lokal forankring kan dette snart bli en realitet. Norge kan allerede by på noe av verdens ypperste øl og kan, med fortsettelsen av dette arbeidet,  ta en sentral posisjon som et av de beste og mest interessante  ølproduserende land i verden.

Det blir spennende å se hvordan besøksmulighetene til Norske mikrobryggerier vil utvikle seg. I dag er det bare en liten gruppe som får besøke eller vet at de kan besøke. Men det finnes strålende eksempler på hvordan det kan gjøres.

Se bare på hva de har fått til på Brooklyn Brewery i New York. Det bugner av aktiviteter og bryggeriet er hjertelig åpent for dem som vil besøke. Både for fredagspils, omvisninger eller ølkurs. Deres visjon og visuelle utrykk formelig lyser opp av ølskummet. Dette har mer enn bidratt til deres suksess samtidig som det også bidrar til å promotere USA som ølland.

Det  gjenstår en lang vei før Norske bryggerier er kommet like langt. Men de har alle forutsetninger for å lykkes.

Lange bryggeritradisjoner

Vi har lange bryggeritradisjoner å vise til. I gulatingsloven fra 900-tallet fremkommer det at den som eide gård pliktet å brygge øl i et visst kvanta til de viktigste høytidene. Ellers kunne man få bøter og i ytterste konsekvens miste gård og grunn.

Naturen tillater oss ikke å produsere vindruer i Norden. Men øl kan vi lage. Og det burde være en like bra attraksjon å besøke et lokalt norsk bryggeri som å delta på laksefiske eller gå på fjellvandring. Tenk deg å sitte ved de dype fjorder og høye fjell og smake lokalt lam med et like lokalt øl!

For lokalsamfunnet er dette en mulighet til å lokke til seg inntektsbringende turisme. Bryggeriene kunne sågar samarbeide med kommunen og kanskje få støtte til  et besøkssenter. Eller samordne aktiviteter i bygda.

Om vi er heldige vil kanskje også pilene for ølsalget begynne å peke andre veien igjen.

Trender må man skape selv.

Atle