Verdens beste monopol?

Hva gjør man når varene uteblir?

Leveringskrise

De siste ukene har vår største leverandør på drikkesiden flyttet til nytt hovedlager. Dessverre har ikke dette gått knirkefritt, og vi har til tider måttet jobbe hardt med å holde beholdningen ved like. For forbrukerne har dette også i noen grad kunne merkes på vinmonopolene som får varene sine fra samme leverandør. Heldigvis (for noen) har polet prioritet på leveringene. Derfor har det bare unntaksvis vært tomme hyller å finne. En kjedelig sak for servicenæringen,  men jeg skjønner prioriteringen godt.

Tomme vinmonopol er verst tenkelige situasjon i et land i fredstid. Ola Dunk uten sin bag in box er et livsfarlig og høyst edru våpen, som ingen statsråder hadde overlevd.

Tenk deg selv, hva er vel en smørkrise i forhold til tomme pol? Og neste år er det valg. Dette lukter av statlig kriseprotokoll lang vei.

Men jeg er ikke her for å klage eller håne. Jeg skal derimot hylle.

Shopping i Oslo

Løsningen på krisa for vår del har vært flerfoldige turer til vinmonopolet. Med alt fra poser og esker til store varebiler fra Bislet Bilutleie eller taxi. Oslo har 27 polutsalg og vi har jevnlig plyndret 6 av dem.  Mens vi har holdt på med dette har det litt etter litt gått opp for meg hva slags organisasjon de egentlig er.

AS Norske Vinmonopolet

Polet ble stiftet i 1922 og har vært heleid av den Norske stat siden 1939. De er eneste lovlige utsalg av vin, sterkvin og brennevin.

Ordet monopol skulle i dag være et negativt ladet ord. Det gir assosiasjoner til grå sovjetkommunisme, diktaturer eller kort sagt en ensidig og uimotsagt makt. Dagens demokratibølge og globale markedsøkonomi skulle derfor i utgangspunktet gå dårlig sammen med denne.

Men noen ganger faller alle brikkene på plass. I en slags symbiose, om du vil.

Staten og kapitalen

Staten er en stor og trygg arbeidsgiver. Ofte er de også byråkratiske og lite kundevennlige. Butikken er mer til for de ansatte enn kundene. Man må i utgangspunktet ikke trenge å anstrenge seg for å bli gode på service og kvalitet. Spesielt i polets tilfelle; Det er jo ingen konkurranse som kan true omsetningen.

Men slik har det altså ikke blitt.

Suksessbutikk

Gjennom en nytenkende og fremsynt strategi har de vokst frem til å bli svært dyktige på kundetilfredshet etter egne undersøkelser å dømme. En statlig bedrift, altså.

Suksessfaktorene er mange og kommer som et resultat av godt gjennomtenkte valg. Gjennom monopolsituasjonen har de kunnet fokusere på kvalitet og bredde i porteføljen. Mens svenskene (i samme monopolsituasjon) segmenterer på pris, har vi her hjemme valgt land, region, smak og match med mat for å guide oss igjennom i hyllene. Dermed har vi også fått verdens beste utvalg av vin, brennevin og (snart) øl tilgjengelig. Istedenfor det beste av det billigste.

Kvalitetsfokuset har også gitt resultater i publikasjonen «Vinbladet» som er et velskrevet, upartisk magasin.

Dyktige og motiverte ansatte

Samtidig tiltrekkes de ansatte av den samme kvaliteten. Som småpikehjerter tiltrekkes mot Bieber. Med servicekunnskap fra restaurantbransjen, vinutdannelse og et ønske om å jobbe færre kvelder strømmer de til. Hvor mange butikkjeder i Norge har kvalifiserte søkere som står på venteliste for å få jobb?

I dag dro jeg rundt på en ansatt i 30 minutter for å få hjelp til alt jeg skulle ha. I tillegg kom flere til for å hjelpe når jeg skulle ha det ut i bilen. Og dette har skjedd hver eneste gang jeg har gjort dette den siste tiden. De har hjulpet meg ut bakdøren og vist meg til egen kasse. Mandag formiddag som fredag ettermiddag. Forbilledlig og til å få vann i øynene av.

Karakter: Meget Bestått

I motsetning til akk så mektige restaurantkritikere som påberoper seg rett til å bedømme et sted etter et eneste besøk, har jeg altså besøkt pol rundt i Oslo atskillige ganger den siste måneden.

Jeg kan derfor stå trygt inne for mine observasjoner. Trukket ut fra et tilfeldig utvalg og med en relativt god mengde data som grunnlag.

Resultatet står i overskriften.

Gratulerer!

-Atle