Real mat eller hvite løgner?

Den svenske forfatteren Mats-Eric Nilsson publiserte i 2008 boken «Den hemmelige kokken -Noen har jukset med maten din» som avslørte hva som skjuler seg bak innholdsfortegnelsen på matvarene vi putter i oss.

Boken ble gjennom et helt år gjenstand for en omfattende debatt i Sverige. Om bruk av tilsetningsstoffer i mat og det man må omtale som spesielle produksjonsteknikker. Faktisk ble boken så betydningsfull at flere matvareprodusenter i ettertid har gjort endringer i sine oppskrifter.

Helt lovlig

I utgangspunktet er disse tilsetningsstoffene helt legale og produsentene bryter derfor ikke noen lov. Om du vil selge guacamole med 20% avokado og resten fyllmasse, smaksforsterkere og farge er det fritt frem så lenge du bruker et annet ord på forpakningen og holder deg innenfor EUs liste for godkjente E-stoffer.

KIMs har for eksempel løst dette med å kalle ferdigdipen sin for «dip med smak av guacamole». Men du skal jo ha brillene godt plassert på nesa for å oppdage fraseringen «med smak av». Selv har jeg gått i den fella ved et tilfelle. En real nedtur for meg og helt sikkert mange flere. Og antakelig dårlig for omdømmet deres.

Bildet er lånt fra kulturverk.com

Billig til en hver pris?

Grunnen til denne kreative behandlingen av råvarer (eller sammensetningen av e-stoffer) er markedets ensrettede fokus på pris. Kort forklart; jo flere e-stoffer desto lavere prislapp. Mat er forholdsmessig dyrt og en betydelig post for de fleste husholdninger. Derfor vil vi gjerne gjøre det litt billigere. Matkvalitet nedprioriteres.

Det er altså holdningen det er noe oppriktig galt ved.

Bare ikke akkurat den uken i året når mediene reoppdager praksisen. Senest i Dagbladet denne uken der grandisen fikk velfortjent juling sammen med de grønnsvarte lutolivene til Eldorado. Men så går det over. Debatten er i realiteten fraværende, og i beste fall tannløs.

Problemet er selvsagt at produsentene gjemmer seg bak disse holdningene og lovene og spiller på det faktum at myndighetene ved sin politikk heller ikke bidrar til bedre forhold. Forbrukeren er altså sjakk matt.

Lys i tunnelen

Jeg har alltid trodd at dette ikke var til å komme utenom. At vi ikke har betalingsvilje til å kjøpe ren mat. At Grandisen skulle få stå urørt på toppen av næringspyramiden til evig tid. At økoprodusenter måtte legge ned grunnet sviktende omsetning. At mat bare skulle finnes i butikker døpt Romi og Rami.

Fokusgruppa har jo konkludert med at tacoen med smaksforsterker er den Norske smaken. Og på toppen av det hele er vi småstolte av å ha frossenpizza som matkultur.

Men det er håp i en voksende matinteresse. I helgen førpremierte Oslos første (!) mathall til stormende jubel og fulle hus. Interessen er å lese i livstilsmagasiner, blogger og å se i TV-serier. I tillegg trener vi som aldri før, røyker mindre og er stadig bedre opplyste.

Bildet er lånt fra Mathallens FB-side. Foto: Knut Bry

Summen av dette peker bare en vei.

Men vi trenger litt svensk engasjement og en ny prioritering. Nevnte jeg at boka til Nilsson solgte over 400.000 eks i Sverige?

Du er hva du spiser.

Jeg kan gjerne være en avokado. Heller enn å være en fyllmasse med smaken av det.

Atle